Welcome to WordPress. This is your first post. Edit or delete it, then start writing!
Karbonlagring, hydrogenproduksjon, havvind, mineralproduksjon og batterifabrikker. Norsk industri forbereder en massiv overgang fra fossil til fornybar, supplert med lavutslippsløsninger og nye forretningsmodeller. Prognoser angir titusenvis av nye arbeidsplasser, og optimistiske ser dette som et alternativ til olje og gassvirksomheten. Men hva er realitetene? Over to konsentrerte dager presenterer konferansen Energiskiftet forretningsmuligheter og utfordringer, på vei mot et samfunn basert på fornybar energi.
Noen sentrale problemstillinger som adresseres under konferansen:
– I hvilken grad kan erfaring fra oljeindustrien overføres til fornybar virksomhet?
– Hvordan møter utviklere og leverandører kravet til lavere marginer i alle ledd?
– Hvilke områder har størst mulighet for å lykkes – og når skjer gjennombruddet?
– Kan norsk industri konkurrere mot internasjonale teknologigiganter?
– Kreves opplæring av kvalifisert arbeidskraft, og hvor skal denne tas fra?
– Er ny vind- og vannkraft, med store inngrep i naturen, avgjørende for å dekke elektrifisering av sokkelen, overgang til strøm hos industriselskapene, og til ny grønn industri?
Mulighetene og utfordringene er mange, og blir belyst i innlegg og paneldebatter på Energiskiftet 8-9. mars 2023.
Programmet er under utarbeidelse og endringer vil forekomme.
Verdens behov for grønnere energi er utvilsomt, men utviklingen går ikke raskt nok. Hvordan de ulike områdene forventer å utvikle seg fremover i dette tiåret vil være avgjørende for å nå målene i Paris-avtalen, og hvilken rolle Norge skal spille er fremdeles relativt uavklart.
Regjeringen har som mål å tildele arealer for havvind tilsvarende 30 GW innen 2040. Med Utsira nord og de første områdene i Sørlige Nordsjø II tar Norge et helt avgjørende skritt på veien mot havvind i norske havområder. Hvis tidsplanen for det videre arbeidet nå overholdes, så kan dette bli starten på et nytt industrieventyr for Norge, sier Fornybar Norge, som er landets største og mest sentrale nettverk for vind og havenergi.
Med behov for flere nettforsterkninger og forventninger om et kraftunderskudd innen 2027, kan det bli vanskelig for eksisterende industri å kutte sine klimautslipp, samtidig som storsatsninger på nye grønne industrier skal utvikles. Hva kan gjøres, og hvordan kan industrien selv bidra med den nødvendige fleksibiliteten?
Logistikk giganten NorSea Group har beveget seg stadig sterkere inn mot fornybare områder, med blant annet store interesser innen offshore vind. Overgangen fra over et halvt århundre sentralt plassert med logistikktjenester til olje og gassbransjen, til nye områder som akvakultur, vindindustri og andre maritime industrier, tilskrives langsiktige og fremtidsrettede eiere.
Alle selskapene i NorgesGruppen deler en ambisjon om å være «bærekraftig og klimanøytral». Denne ambisjonen skal nås ved å redusere energiforbruket gjennom hele verdikjeden, og ved å ta i bruk fornybar energi. For eksempel betyr det at selskapets 650 lastebiler skal ha null utslipp innen 2026. For å nå målet skal energiforbruket reduseres mest mulig, samtidig som det må produseres nok fornybar energi til å dekke selskapets fremtidige energibehov. 2025-målet er at 100 prosent av energien som konsernet bruker skal være fornybar og 20 prosent energireduksjon.
FREYR Battery bygger en storskala batterifabrikk i Mo i Rana, som skal produsere litium ionbatterier til energilagring. Selskapet har inngått avtale med japanske Nidec om å kjøpe halve produksjonen innen 2030.
I Arendal bygger Morrow en batterifabrikk som over de neste seks årene kan få en kapasitet på 43 GWh, og skape 2500 nye jobber. Selskapet vil produsere flere millioner kosteffektive og bærekraftige batterier, også til verdens bilindustri, og har investert en milliard kroner i produksjonsutstyr. I første halvår 2023 åpner Morrow Norges største forskningssenter i Grimstad.
Beyonder har en pilotfabrikk i Stavanger og planlegger en storskala batterifabrikk i Tysvær, men flaskehalsene er å skalere raskt nok opp, etablere nok produksjonskapasitet og sikre tilgang på gode, og lokale bærekraftige materialer.
Blåvinge er et partnerskap med Fred Olsen Seawind, Hafslund E-Co og danske Ørsted, som ønsker å realisere storskala bunnfast og flytende havvind i Norge. Partnerskapet har blant annet inngått samarbeid med Rosenberg Worley, APL og Nexans for å bygge kompetanse og utvikle løsninger sammen med norske leverandører. Blåvinge vil søke om konsesjon på Utsira Nord. Partnerne har også egne vindprosjekter.
Hafslund kjøpte seg nylig inn i Cloudberry-prosjektet Stenkalles, som skal bygges ut på grunt vann i innsjøen Vänern i Sverige, mens Fred Olsen Seawind deltar i et konsortium som ble tildelt arealer i Skottland i Scotwind-prosessen, med mulighet for utbygging av 798 MW flytende havvind.
Vårgrønn er et joint venture mellom italienske ENI og HitecVision. Selskapet har som mål å bygge ut havvind i sentrale nordeuropeiske markeder,og eier 20 % i Dogger Bank (UK), som blir verdens største vindpark når det står ferdig i 2026. Vårgrønn har dannet et konsortium med Agder Energi og Corio Generation som skal søke om havvindutbygging i Sørlige Nordsjø II-området i Norge. Videre har selskapet gått sammen med Equinor for å utvikle flytende havvind i Utsira Nord, og har inngått lokalt partnerskap om flytende havvind for å bidra til elektrifisering av olje- og gassfelt i Skottland.
Gjennom en årrekke har Aibel i økende grad satset på fornybar, og med den nylig tildelte kontrakten på Hornsea 3 med den danske energikjempen Ørsted er nå hele 60 % selskapets ordrereserve relatert til fornybar og lavkarbon løsninger. Produksjonen av plattformene skjer ved selskapets verft i Thailand, mens de utstyres ved verftet i Haugesund.
Blåvinge, Vårgrønn, Aibel og Equinor stiller til debatt
Med patentert teknologi utvikler ZEG Power «clean hydrogen production by 2023”. Innlegget vil fokusere på deres anlegg på Kollsnes med bruk av Northern Lights for CO2 lagring samt potensialet mot Bergen havn (Maritim sektor) og Europa (rørtransport). ZEG fikk nylig inn Schlumberger som største eier i selskapet
Etter 2030 vil hydrogen bli stadig mer industrielt etterspurt til andre enn dagens raffinerier og gjødselproduksjon. Blant annet kan hydrogen hjelpe avkarboniseringen av shipping og flyindustrien. Planene om en storskala transport av hydrogen fra Aukra gjennom rørledning til kontinentet kan utgjøre en meget viktig forskjell.
Teknologiene i det grønne skiftet, som batterier, solceller og vindmøller, krever mye mineraler. Tilgang på disse mineralene er under press i hele verden, og ikke minst Europa. For marine mineraler ligger Norge på nivå tilsvarende innen oljesektoren på tidlig 60-tallet. Det finnes store potensielle ressurser, men nye metoder for å frembringe disse på er helt nødvendig.
Marine mineraler har blitt identifisert av Verdensbanken, World Economic Forum og International Energy Agency som en av de potensielle løsningene for å dekke den økende etterspørselen etter metallene som for tiden brukes i batterier, teknologier for ren energi og forbrukerelektronikk. I Loke Minerals er man overbevist om at havbunnsmineraler kan utvinnes på en sikker og miljøvennlig måte i Norge og internasjonalt og at dette kan bli en vesentlig industri. For energitransformasjonen vil mineraler spille en avgjørende rolle. Konsentrasjonen av mineraler på havbunnen kan være mange ganger større enn for en gruve på land.
Titanium, vanadium og fosfor står alle på EUs liste over “kritiske råmaterialer”. I Dalane i sør-vest Norge finnes områder opptil 1500 meter ned i bakken, som inneholder 70 milliarder tonn av disse materialene. Nylig inngikk selskapet Norge Mining AS en avtale med en tysk gigant som gir tilgang til det som betegnes som «verdens største fosfatreserve», og som kan bidra til å sikre Europa selvforsyning av disse viktige råmaterialene.
NTNU, Loke Minerals og Norge Mining møtes til debatt
TCM er verdens største anlegg for testing, verifikasjon og utvikling av teknologier for karbonfangst, og brukes av stadig flere internasjonale selskaper for å teste og utvikle ny teknologi.
Med sin base i hjertet av Europas største industrinasjon, nærhet til store utslippspunkt og sterk tilstedeværelse på norsk sokkel, har Wintershall Dea ambisiøse planer om å redusere klimagassutslipp. Selskapet har allerede fått tildelt en lagringslisens i Nordsjøen, kalt Luna, og har sammen med Equinor planer om en 900 kilometer lang rørledningen med kapasitet på 20-40 millioner tonn CO2 i året fra Norge til Tyskland.
I midten av 2024 åpnes det for skipstransport av CO2 til en terminal på Øygarden, med videre frakt i rørledning til et permanent reservoar 2600 meter under havflaten og en kapasitet på opp til 1.5 millioner tonn CO2 per år. Sement produsenten Norcem Breivik slipper ut opptil 890.000 tonn CO2 årlig. Nå blir anlegget verdens første sementfabrikk med fullskala karbonfangst. Halvparten av bedriftens CO2 utslipp skal fraktes til Øygarden for videre transport til undersjøisk lager under Nordsjøen. Dette vil få ringvirkninger for verdens sementindustri, som tradisjonelt står for 5-6 % av de totale CO2 utslippene. Nylig signerte Northern Lights og Yara verdens første kommersielle avtale om transport og lagring av CO2 over landegrensene, noe som gir store muligheter for Yara og europeisk tungindustri på vei mot nullutslipps-målet.
TCM, Wintershall Dea og Northern Lights møtes til debatt
Fusjonsenergi vil nå nye milepæler, med mål om å utvikle en ren energikilde som kan vare i tusener av år. Fusjonsenergi baserer seg på råstoffer vi har mer enn nok av, den danner ikke farlig radioaktivt avfall, slik atomenergien som kalles fisjonsenergi gjør og slipper ikke ut CO2.
Ta gjerne kontakt med oss på konferanse@offshoremedia.no eller benytt knappen under
Welcome to WordPress. This is your first post. Edit or delete it, then start writing!